På mandag tok jeg en tur i stallen, med full intensjon om en treningsøkt på ridebanen. Det jeg selvfølgelig hadde glemt, var at mine to hodelag med bitt befant seg hjemme, fordi jeg hadde planer om å pusse dem. (Gidder ikke bruke av min dyrebare tid i stallen til å pusse utstyr må vite, slikt kan småbarnsmødre fint gjøre hjemme :) )
På tur rir jeg alltid med sidepull, og den befant seg i stallen, men jeg hadde virkelig lyst til å ta den baneøkta jeg hadde planlagt. Reiser bort til helgen, så det ville gå så lang tid før jeg kunne ri han igjen på banen dersom jeg lot vær..
Baneøkt på sidepull
Og vips ble det sidepull på, og jeg red inn på banen. Har ikke prøvd sidepullen på banen før, det er ikke godkjent å starte western i, så jeg har ikke sett poenget. Ei heller har jeg tidligere trodd at jeg kom til å oppnå ønskelig form på sidepull – jeg har levd i troen på at jeg trenger signal fra bitt for å gjøre det, og at om jeg skulle ri med sidepull på banen måtte vi trent oss opp fra scratch for å finne formen i alle gangarter.
Så resultatet på banen forbløffet meg.. og gjorde meg totalt forvirret. Vår forrige baneøkt var den første nedturen i baneridning på lenge, jeg ville for mye, Tequila protesterte og unndro seg bittet, jeg ville mye og fikk lite. Måtte gå tilbake til grunnleggende ridning for å få en god avslutning før jeg ga meg. Så kom jeg inn nå, med sidepull og få forventninger. Og fikk en hest som villig søkte seg ned og fram, lot seg stille, lot seg bøye, ikke var redd for kontakten, ikke slo seg av på samme måte som når han misliker bittkontakt.
Hvorfor?
En årsak til denne opplevelsen kan være at jeg visste før denne baneøkta både at jeg hadde krevd for mye sist, og at jeg hadde en annen type hodelag på – og at jeg dermed begynte rolig og grunnleggende først. At jeg var nøye med ettergiften. Red ikke inn på banen med holdningen “nå skal vi få til alt og mere til”.
Men innerst inne vet jeg at det ikke er hele forklaringen.
Helt siden jeg traff Tequila har han hatt et visst problem med bitt. Han viser det tydelig fra starten av ved å motsette seg å få det i munnen. Med trening med godbiter har jeg fått han til å gape for bittet, men det sitter langt inne, og han faller lett tilbake til å løfte hodet unna. Til sammenligning trykker han selv hodet i sidepullen..
Alle bitt som er tykke vil gjøre at han gaper, selv på stallgangen, og med tykt mener jeg over 12mm. På tur vil han kunne legge seg på og gape om jeg tar litt i det, riste på hodet, gi tydelige beskjeder om at bitt er en uting ved kontakt. Bittløst har jeg ingen slike problemer, han rister litt på hodet for å si “jeg vil også løpe” om han holdes igjen og andre setter fart, men det er ikke akkurat ofte det skjer.
På banen har han, etter at jeg innførte sidepull på tur, blitt det jeg oppfatter som komfortabel med bitt, så lenge han får ettergift og ikke må holdes igjen o.l. Vi rir uten nesereim i western, og jeg sier ikke at han aldri gaper, men han har gått stabilt og relativt jevnt med bitt uten særlig problem. Vi rir ikke overganger etc så mye for tøylen som for sete.
På siste stevne var han giret og hadde glemt sete-signalene, så jeg måtte ta i han for å få han ned i gangart, og det så neppe pent ut – giraff-gape-hest tipper jeg..
Tenner
Mange hesteeiere vil nok si “sjekk tennene” som respons på denne bloggen, men Tequila er fulgt opp med tannsjekk og tannrasp. Ble tatt av Geir Haugerud for to år siden, så ikke ut, det var nok ikke gjort på lenge, og siden det har han vært tatt to ganger, sist gang i desember. Med andre ord skal ikke tennene være forklaring. Men han har lav gane og liten plass til bitt, det er også bekreftet av veterinær, så munnens utforming kan jo være en mulig forklaring.
Bittløst i western
Det er et bittløst alternativ i western, som er godkjent over hele linja. Det er bosal. Sidepull, som vi begge trives så godt med, er ikke et alternativ. Utfordringen med bosal er at det er lite utbredt her til lands- om jeg prøver meg på det må jeg først og fremst bruke hesten som læremester.
I tillegg setter min bosal-erfaring på en tur på Tequila for noen år siden litt en demper på investeringslysten, det er eneste gang jeg har fått brannsår på hendene av å ri han, for du verden så lite han brydde seg om den myggen som holdt i bosalen. På en annen side kjenner jeg han godt nå, gjorde det ikke da, jeg eide han ikke engang, så det burde ikke være et argument. Det som kan være et argument, er hans evne til å bli speedy gonzales på stevneplassen, og da frister det litt å ha noe å ta i som gjør mer enn å kile han litt over nesa når myggen på ryggen sier staaans :P
Vel vel. Jeg får se om jeg får lånt meg en bosal for å prøve. Tror ikke jeg kan konkludere uten å prøve meg litt, foruten at jeg vet hesten trives best uten bitt!