Baby og søvn

I juleferien var Carmen dårlig på å sove. Så dårlig at hun på mystisk vis fant veien fra reisesenga og opp mellom mor og far i gjeste-dobbeltsenga hver eneste natt. Riktignok var hun kraftig forkjølet, så det forklarte noe av problemet. Så kom vi hjem til Bergen, og hun sov godt om natta igjen med en gang. I en uke. Vips var det våkentid om natta igjen. Alt fra pludrende blid til “uæææ, jeg har det fælt, mamma.. og ikke kom her med den sutten da, da snurper jeg munnen igjen..” Jeg kapitulerte i ørska og ga mat et par ganger, men prøvde å holde stand på den fronten. Ble heller bunnfrossen i kulda mens jeg vugget baby fram og tilbake i armene mine. Brr. Men da roer hun seg iallefall. Og i natt kom den fram.. Carmens tredje tann. Nå skjærer hun tenner, for hun har to nede og en oppe. Og jeg er ganske glad, for den plutselige nattevåkinga hadde en forklaring allikevel :)