Nå som graviditeten er over tenkte jeg å dra fram noen ting jeg forventet i forbindelse med å gå gravid- der jeg tok feil:
– Jeg skal iallefall vente til 12 uker er passert med å fortelle at jeg er gravid til noen!
Yeah right.. Jeg hadde ikke sjanse. Allerede helga etter jeg testet skulle jeg jo ha Heidi på besøk fra Skien og feire bursdagen min… tror neppe hun hadde kjøpt at jeg skulle KJØRE, så det måtte pent fortelles. Dessuten føltes det som en løgn å snakke med folk helt til det var fortalt, man tenker ganske mye på at man faktisk er gravid og det blir veldig rart å ikke nevne det. Men vi holdt det nå til de nærmeste fram til 12 uker da, for da fikk jobben beskjed, og når jobben fikk beskjed kunne alle få det :)
– Jeg skal ri til den dagen jeg føder! Dermed basta!
Ok, jeg red til påske, men deretter var det slutt på moroa. Bekkenkrangel, salhorn på salen i veien, manglende overskudd- og ikke minst en mann og en mor som begge sier “Trine vææær så snill, hold deg på bakken”. Nei, jeg kunne ikke tilgitt meg om noe skjedde. Så det var sikkert lurt :)
– Jeg kommer til å jobbe hele svangerskapet- sykemelding? Hva er det?
En ting er sikkert: Skal jeg ha flere barn, skal jeg prøve å lytte til kroppen litt før.. slik at jeg ikke møter veggen og synes at selv å gå opp trappa i huset er uoverkommelig. Bekkenet tok meg til slutt og det å være 70% sykemeldt de siste par ukene før permisjonsstart, var faktisk som å få et nytt liv. Endelig funket jeg litt! :)
– Jeg skal gå på tur!
En av de tingene som overrasket meg mest var at å gå tur ble et problem tidlig. Det mest fantastiske med å ikke være gravid lenger er jo at jeg kan bruke mine egne bein! Kondisen er dårlig, men jeg får ikke kjempevondt hold av å gå fire meter..og bekken som sier “payback time” hele natta om jeg presser meg litt. Jeg kan parkere hvor jeg vil på Lagunen uten å måtte tenke på “Ok, jeg skal på Posten, da må jeg parkere nærmest mulig Posten så jeg orker å gå dit uten å måtte sette meg ned på veien..”
– Jeg har ikke behov for å være noen urkvinne… EPIDURAL!
Jeg skjønner fortsatt ikke hvor tanken kom fra. Men ganske kort tid før snuppa ble født, kom den som lyn fra klar himmel. Jeg vil føde på Storken, og bare bruke badekar.. Tror det dreide seg om at epidural statistisk sett forlenger forløpet, og fører til større andel som revner, og ingen av delene hørtes fristende ut. Pluss at Storken hadde badekar på alle fødestuene da. Og at jeg fikk lyst til å se hvordan det var å føde uten. Nå har jeg erfart det, så neste gang bestiller jeg dop jah! he he.
– Å bli sendt hjem fra fødestua kommer til å føles som et nederlag.
Nei. På ingen måte. Det føltes som en trygghet å ha blitt sjekket av dem som kan det. Så vet man ståa, og slipper bekymre seg.. Ingen tvil om at det er deiligere å vente hjemme enn på sykehuset :)
– Jeg kommer til å bli mer hormonell enn noensinne.
Jeg tror mannen også kan skrive under på at jeg ikke var ekstra kraglete under graviditeten. Ikke så lettrørt heller.. Hadde forventet meg kjælenavnet “hormonella”, så dette var en positiv overraskelse.
– Redebyggingsgen? Det har jeg ikke!
Det er rart, faktisk nesten absurd, når man plutselig finner seg selv opptatt av barnevogn-tester, lekegrinder, vippestoler og innredning på barnerom. Og fint kan gå i babyutstyrsbutikk og kose seg med å kikke lenge og vel rundt.. Ting som tidligere ikke har blitt ofret en tanke engang. Men ja, redebyggingsgenet kom plutselig til meg også!
– Jeg skal IKKE bli lei på slutten! Hvorfor sutrer man så når termin er passert da, da er det jo maks et par uker igjen, og det er jo ingenting…
Når man forholder seg til en “deadline” i 9 måneder, og så plutselig er man der at det kan skje når som helst, og man har forberedt seg mentalt så lenge at man er så klar som man kan få blitt. Da er det lett å google kjerringråd for å sette ting i gang, for å si det slik! Det hjelper ikke med alle hint til om noe er på G heller, at alle spør om man gruer seg hver gang man ser dem, og at man hver kveld lurer på om det skal skje denne natten..
Men årsaken til at jeg ble lei var igrunn en latensfase med hyppige modningsrier som varte fra lørdagen før hun ble født (ble født natt til en lørdag) som tok seg opp og opp og opp, tok fra meg nattesøvn og matlyst og evne til å gjøre noe særlig annet enn å vente! Men jeg skal ikke klage, Carmen ble født på natta tre dager over termin. Føler med dem som går to uker over, for å si det slik!
– Jeg kommer til å få dilla på bensinlukt, asfalt eller murpuss.. eller iallefall sjokolade.
Overraskende nok fikk jeg ikke noen sær dille. Var glad i hockeypulver i starten, og samtidig kunne jeg bli helt fullstendig desperat etter vann, men noen MÅ-HA midt på natta hadde jeg ikke. “Dillene” gikk opp og ned. Husker best den dagen jeg bare MÅTTE ha kokte poteter, ørret og agurksalat til middag. Ikke det jeg spiser oftest, men det var fantastisk..
For ikke å nevne den søte handelen med mannen som skjedde gjentatte ganger da. Jeg henter deg i byen mot en pose deilige skummåner.. det selger de nemlig bare på Bergen Kino her i byen, såvidt jeg vet! Men skummåner har jeg nå elsket både før og etter graviditeten også..
– Alt utstyr og klær kommer til å koste en formue
Jeg hadde aldri noensinne forestilt meg at vi skulle få så mye, og er fortsatt veldig positivt overrasket over dette. Vi trang knapt kjøpe klær til snuppa kom, takket være dere venner & familie. Både brukte og nye klær har vi fått. Og masse pent brukt babyutstyr også. Gjenbruk er en fin ting, lite som blir slitt før det vokses fra. Vi setter stor pris på det! Tusen hjertelig takk alle sammen! :)
