Det å være borte fra jobb i permisjon ga et perspektiv på arbeidslivet som gjorde at jeg endte opp med å finne meg en ny jobb. Jeg følte meg ferdig med kundeservice pr telefon, og var klar for en helt annen arbeidshverdag enn å sitte foran en pc med headset på et callsenter med ørti likesinnede.
I noen år har jernbanen vært et sted jeg har hatt lyst til å jobbe, og jammen meg søkte de etter folk, jeg mener å huske det var i mars jeg søkte. Var på arbeidspsykologisk test, den gikk supert, var på helsesjekk, clear, og var på intervju, som må ha gått sånn noenlunde det også. For siste fredag før påske fikk jeg altså beskjed om at jeg skulle starte som trafikkstyreraspirant 1. september.
Og nå sitter jeg her, på et hotellrom i Tigerstaden, uten mann og barn, og skolerer meg. Det skal jeg gjøre i tre uker av gangen, før jeg tar tre uker på Arna stasjon i praksis. Og slik skal jeg holde på fram til 4. mai, når jeg er uteksaminert trafikkstyrer og begynner å jobbe for alvor. Spennende.
Det er ikke til å stikke under en stol at jeg synes det er gøy å lære nye ting, og til nå har jeg et veldig godt inntrykk av min nye yrkesvei og arbeidsgiver.
Men det føles litt som en egotrip å reise fra mann og barn der hjemme, dog.
