Noen vil kanskje hevde at en syk mann har det verre enn en syk siameser- jeg er i grunn ikke enig. Selv en syk mann synes ikke SÅ synd på seg selv som dette blåøyde dyret vi nå har i BUR!
Gollum har gått litt ute i fint vær når vi har vært hjemme, og en dag kom han hjem litt haltende. Ble raskt bra igjen, men så plutselig hovnet skulderen opp veldig og det var rett til veterinær. Betennelse inni skulderen, pus fikk dop, de åpnet opp og drenerte ut puss. Heldigvis viste røntgen at skulderen var fin, ingen brudd gudskjelov..
Det var en groggy katt som kom hjem- attpåtil med lampeskjerm på hodet. Og med sår så åpent at de anbefalte han skulle være så sterilt som mulig i starten. Det var med andre ord fram med hundeburet vi har brukt til kattunger og inn med rent underlag, og selvsagt kattedo som måtte vaskes for hvert besøk. Og daglig antibiotikamixtur med jordbærsmak faller IKKE i smak hos stakkars siamesere. Metacam, som er smertestillende, var derimot helt OK. Gollum har sansen for dop altså :)
En syk siameser kan se på deg med verdens mest bedende øyne, forsiktig mjaue “det er synd på meg”, og fortelle jamrende om all sin lidelse. Slik at du blir sittende å mate denne syke siameseren med en og en tørrfôrbit for hånd, mens du klapper og klør for å tilfredsstille en litt krevende katt. Som nok mener at våtfôr hadde vært litt mer passende, men antibiotika-mage trenger gjerne stabilitet, så den gang ei.
Vi skal forsøke å få tatt et bilde av denne siameseren med lampeskjerm på hodet og blå, bedende øyne. Men generelt må siamesere oppleves. Trenger du oppfriskning av hvordan en siameser er, se her.
Aw det er ikke barebare å ha lampeskjerm på hodet.