{"id":481,"date":"2012-06-26T11:48:09","date_gmt":"2012-06-26T10:48:09","guid":{"rendered":"http:\/\/antarctica.no\/blog\/?p=481"},"modified":"2012-06-26T11:48:25","modified_gmt":"2012-06-26T10:48:25","slug":"30-punkter-du-bor-undersoke-for-du-starter-som-xocai-distributor","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/2012\/06\/26\/30-punkter-du-bor-undersoke-for-du-starter-som-xocai-distributor\/","title":{"rendered":"30 punkter du b\u00f8r unders\u00f8ke f\u00f8r du starter som Xocai distribut\u00f8r"},"content":{"rendered":"

Denne artikkelen er ikke skrevet av meg, men republisert som en reaksjon p\u00e5 at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til \u00e5 fjerne teksten fra sin blogg.\u00a0Les bakgrunnshistorien her<\/a>.<\/p>\n

<\/p>\n

Xocai er en sjokolade som blir omsatt i Norge gjennom direktesalg \/ MLM. Sjokoladen skal ha fantastiske helsemessige egenskaper og fremstilles p\u00e5 en ytterst hemmelig, enest\u00e5ende og spesiell m\u00e5te. [Vi] har sett litt n\u00e6rmere p\u00e5 om disse p\u00e5standene holder vann og kontaktet 15 norske distribut\u00f8rer for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 oppklart punktene under. Dessverre s\u00e5 har ingen av dem \u00f8nsket \u00e5 bidra til \u00e5 belyse p\u00e5standene.<\/p>\n

Her finner du 30 punkter som du b\u00f8r tenke igjennom om du \u00f8nsker \u00e5 starte med Xocai. Om du har opplysninger som evt. skulle kunne bidra til \u00e5 oppklare noen av disse punktene er det fint om du legger igjen en kommentar.<\/p>\n

Antioksidanter<\/strong><\/p>\n

    \n
  1. At kakao evt. inneholder mye antioksidanter\u00a0betyr ikke<\/a>\u00a0at kroppen kan nyttegj\u00f8re seg av disse.\u00a0\u201dthe amount that is actually absorbed into the body is low\u201d<\/em>– i f\u00f8lge Wikipedia. Bruswick Lab som ofte nevnes i markedsf\u00f8ringsmateriell\u00a0sier selv<\/a>\u00a0at:\u00a0\u201dThe ORAC assays are performed in vitro, in the test tube, and therefore do not determine the bioavailability within the body\u201d<\/em>.<\/li>\n
  2. P\u00e5\u00a0nettsidene<\/a>\u00a0til MXi st\u00e5r det at\u00a0\u201cWe were told that it would take two weeks to complete the testing and the cost would be $5,000\u201d<\/em>. For et selskap som MXi (som omsetter for 1 milliard $ i f\u00f8lge sjokosjokk.no) s\u00e5 synes dette som en marginal kostnad. Denne testen utgj\u00f8r en vesentlig del av markedsf\u00f8ringen av produktene. Ville det ikke v\u00e6rt naturlig \u00e5 la andre uavhengige laboratorier ogs\u00e5 teste produktet?<\/li>\n
  3. ORAC er en m\u00e5leenhet som m\u00e5ler antioksidant kapasiteten i en matvare gjennom en laboratorie test (in vitro). ORAC forteller oss ingenting om hvilken effekt matvaren gir n\u00e5r den blir konsumert (in vivo):\u00a0\u201dCorrelation between the high antioxidant capacity of fruits and vegetables, and the positive impact of diets high in fruits and vegetables, is believed to play a role in the\u00a0free-radical theory<\/a>\u00a0of aging. However,\u00a0there exists no physiological proof<\/strong>\u00a0in vivo<\/a>that this theory is valid. Consequently, the ORAC method, derived only in\u00a0test tube<\/a>experiments, cannot currently be applied to human\u00a0biology<\/a>.\u201d<\/em>\u00a0\u2013\u00a0Wikipedia<\/a><\/li>\n
  4. Selv om sjokoladen skulle v\u00e6re rik p\u00e5 antioksidanter betyr ikke at det den er en fullverdig erstatning for frukt og gr\u00f8nnsaker slik det hevdes p\u00e5 mange nettsider. F.eks s\u00e5 leder grafikken p\u00e5 sjokoladenmin.no, helsekakao.no og helsesjokolade.net en til \u00e5 tro at 20 gram xocai fullverdig erstatter en hel mengde frukt.<\/li>\n
  5. Mennesker som spiser frukt og gr\u00f8nnsaker har lavere risiko for \u00e5 f\u00e5 hjerte og kar sykdommer, sykdommer tilknyttet nervesystemet og noen typer kreft. Ettersom frukt og gr\u00f8nnsaker inneholder mye antioksidanter har man tidligere antatt at antioksidanter kan forebygge noen sykdommer. Dette har man etter hvert testet i kliniske fors\u00f8k. Disse unders\u00f8kelsene viser derimot at det ikke er en slik sammenheng (1<\/a>) (2<\/a>). Man antar n\u00e5 at helsefordelene kommer fra andre egenskaper ved frukt og gr\u00f8nnsaker (1<\/a>) (2<\/a>).<\/li>\n
  6. Det er ikke p\u00e5vist at inntak av ekstra antioksidanter har noen positiv effekt p\u00e5 kroppen. Se for eksempel\u00a0Cochrane Reviews<\/a>\u00a0rapport:\u00a0No evidence to support antioxidant supplements to prevent mortality in healthy people or patients with various diseases.<\/em>\u00a0Videre har flere studier vist at man ikke \u00f8ker forventet levealder ved inntak av ekstra antioksidanter:\u00a0\u201dAntioxidant supplements do not reduce all-cause mortality\u201d<\/em>\u00a0\u2013\u00a0bmj.com<\/a><\/li>\n
  7. S\u00e6rlig flavonoider blir trukket frem som sv\u00e6rt gunstige i sjokoladen. Wikipedia oppsummerer derimot:\u00a0\u201dphysiological evidence is not yet established (\u2026), research(\u2026) indicates that, following dietary intake, flavonoids themselves are of little or no direct antioxidant value. As body conditions are unlike controlled test tube conditions, flavonoids and other polyphenols are poorly absorbed (less than 5%), with most of what is absorbed being quickly metabolized and excreted.\u201d<\/em><\/li>\n
  8. European Food Safety Authority evaluerer p\u00e5 vegne av EU ulike p\u00e5stander fremsatt i markedsf\u00f8ringen av ulike matvarer. I en\u00a0rapport<\/a>\u00a0fra 2010 vedr\u00f8rende p\u00e5stander om antioksidanter heter det:\u00a0\u201dThe Panel considers that no evidence has been provided to establish that having antioxidant activity\/content and\/or antioxidant properties is a beneficial physiological effect.\u201d<\/em><\/li>\n
  9. Selv om det neppe kan sies at helseeffekten av antioksidanter er avklart eller etablert enn\u00e5, s\u00e5 er det mange studier som heller i den retningen. Men mer forskning er n\u00f8dvendig for \u00e5 fastsl\u00e5 hvilke, om noen, helsegevinster som kommer direkte av h\u00f8yt antioksidantinnhold. Slik markedsf\u00f8ringen av Xocai fremst\u00e5r i dag tar man tilsynelatende alt for lett p\u00e5 at forskningsmilj\u00f8et langt i fra har konkludert n\u00e5r det gjelder betydningen av antioksidanter. I stedet trekker man frem lovende enkeltstudier, og legger disse frem som \u201dbevis\u201d for at produktet virker overfor kundene.<\/li>\n<\/ol>\n

    Produksjonsm\u00e5te \/ patent<\/strong><\/p>\n

      \n
    1. Det nevnes p\u00e5 mange nettsider at MXi har en egen patent p\u00e5 m\u00e5ten sjokoladen fremstilles. Bl.a p\u00e5 sjokolade4you.no st\u00e5r det at det er MXi som har oppfunnet og patentert metoden. Ingen nettsider opplyser om patentnummeret derimot. Et patentnummer er ikke en forrettingshemmelighet. Mangelen p\u00e5 denne informasjonen leder meg til \u00e5 tro at det ikke finnes noen patent eller at MXi ikke har patentet selv. Det vil da v\u00e6re rimelig \u00e5 anta at det finnes tilsvarende produkter tilgjengelig laget med samme teknologi (antagelig til en langt lavere pris) og at MXi pr\u00f8ver \u00e5 skjule dette.<\/li>\n
    2. Hvem (hvilket selskap) er det som holder patentet p\u00e5 teknologien \/ prosessen som benyttes?<\/li>\n
    3. Hva er patent nummeret?<\/li>\n
    4. Produktet\u00a0Ombar<\/a>\u00a0ligner mistenkelig p\u00e5 Xocai. Bruker en annen produsent MXi sin patenterte teknikk?<\/li>\n
    5. En av deltakerne i debatten p\u00e5 bloggen, Facit, p\u00e5st\u00e5r at patentet blir holdt av C\u00f4te d\u2019Or, som eies av Kraftfoods. Om dette er riktig s\u00e5 skulle det vel bety at MXi sin sjokolade ikke er unik, men bare blir kj\u00f8pt av en av de store produsentene. Det betyr da at p\u00e5standene p\u00e5 mange nettsider (f. eks sjokolade4you.no) om at MXi har patentet er uriktig.<\/li>\n<\/ol>\n

      Pris \/ distribusjon \/ MLM<\/strong><\/p>\n

        \n
      1. Det finnes alternative kakao produkter som er vesentlig billigere. P\u00e5 nettsiden til okosjokolade.no kan man kj\u00f8pe 400 gram kakaomasse til 149 kr. Det er 37 \u00f8re pr. gram. Til sammenligning koster Xocai 1,67 kr pr. gram. Xocai sjokoladen er 448 % dyrere en produktet fra okosjokolade. Da f\u00e5r man 100 % ren vare uten at den er tynnet ut med acai b\u00e6r og bl\u00e5b\u00e6r. P\u00e5 nettsiden til sanabona.no kan man f\u00e5 kj\u00f8pt 464 gram kaldpresset r\u00e5 kakao til kr 189. Prisen her er 40 \u00f8re pr. gram. Alts\u00e5 er Xocai sjokoladen 410 % dyrere. Produktet til Sanabona og \u00d8kosjokolade er ogs\u00e5 \u00f8kologisk for dem som er opptatt av det.<\/li>\n
      2. Ombar<\/a>\u00a0sjokolade selges til ca. 20 kr for 38 gram. Den er ogs\u00e5 tilsatt Acai og Bl\u00e5b\u00e6r. Den er ogs\u00e5 laget av kakao behandlet p\u00e5 lav temperatur (kaldpresset?)<\/li>\n
      3. 100 gram med eple har en\u00a0ORAC verdi<\/a>\u00a0p\u00e5 4 000 og koster ca. kr. 1,50. Xocai Power Squares har en ORAC verdi p\u00e5 3 582 og koster ca. 10 kr. Er Xocai virkelig den billigste antioksidantkilden i Norge slik det hevdes p\u00e5 flere nettsider?<\/li>\n
      4. Produktet distribueres gjennom MLM salg. I f\u00f8lge festtalene s\u00e5 skal MLM distribusjon f\u00f8re til et billigere produkt fordi du f\u00e5r levert produktet direkte og ikke gjennom distribusjonssystemet til en butikk. Xoxai sjokoladen blir produsert i Belgia, videreforedles i Canada og blir s\u00e5 sendt til Gout International sitt lager i Skien. Her i fra blir varene sendt de Norske kunden. I tillegg skal 7 ledd i din upline ha prosenter av salget. Totalt 50 % av prisen p\u00e5 varen blir fordelt p\u00e5 akt\u00f8rer som ikke er involvert i distribusjonen i det hele tatt. Dette gj\u00f8re produktet vesentlig dyrere, til forskjell fra ordin\u00e6r butikk distribusjon.<\/li>\n
      5. Flere nettsider, bl.a. sjokosjokk.no og sjokoladenmin.no, lokker med muligheten til \u00e5 tjene store penger. \u2013 For i det hele tatt \u00e5 g\u00e5 i null (alts\u00e5 at man f\u00e5r dekket sitt eget tvungne sjokoladekj\u00f8p. Kostnader til f.eks markedsf\u00f8ring, nettsider og egen timel\u00f8nn er ikke medtatt) m\u00e5 man verve 20 personer som kan st\u00e5 under deg i pyramiden. For \u00e5 oppn\u00e5 en brutto (!) mnd. l\u00f8nn p\u00e5 20 000 kr. trenger man \u00e5 selge 364 esker med sjokolade i mnd. til pyramiden under deg, i f\u00f8lge\u00a0sjokoladenmin.no<\/a><\/li>\n
      6. Sjansen for \u00e5 g\u00e5 med underskudd ved deltakelse i et MLM konsept er\u00a099,95 %<\/a>. Er en slik odds noe du vil anbefale til familie, venner og andre?<\/li>\n
      7. For \u00e5 tjene penger p\u00e5 \u00e5 selge Xocai m\u00e5 man verve 2 personer som igjen verver 2 personer som igjen verver 2 personer etc. Etter 33 ledd i denne prosessen er hele verden vervet. Det er utelukkende dem som er p\u00e5 toppen av pyramiden som tjener penger p\u00e5 dette konseptet. MXi har eksistert i 5 \u00e5r. Hvor i pyramiden er du om du g\u00e5r inn n\u00e5?<\/li>\n
      8. I dag er det 4 000 som deltar i Norge (jfr. sjokoladenmin.no) Om man starter i dag med \u00e5 selge sjokolade s\u00e5 har man alts\u00e5 4 000 konkurrenter, og man har 11 ledd igjen til hele Norge er vervet. H\u00f8res det ut som en god forretningsid\u00e9?<\/li>\n
      9. Nettsiden\u00a0businessopportunitywatch.com<\/a>\u00a0gir MXi konseptet en rating p\u00e5 2 av 10.<\/li>\n<\/ol>\n

        P\u00e5stander om helseeffekt<\/strong><\/p>\n

        \"Mereliv<\/a><\/p>\n

          \n
        1. P\u00e5\u00a0sjokosjokk.no<\/a>\u00a0kan vi lese at produktet bl.a. bedrer din mentale tilstand, demper sult f\u00f8lelsen, tillater mer intens trening, diabetiker vennlig, gir vekt kontroll, styrker immunforsvaret (en medisinsk umulighet<\/a>) og bedre tannhelse. P\u00e5 mereliv.no leser vi bl.a. at hjelper blod\u00e5rene, reduserer h\u00f8yt blodtrykk, styrker immunforsvaret, reduserer appetitten, regulerer vektkontrollgener, bedrer hukommelsen, bedrer konsentrasjonsevnen, beskytter mot hjerneslag, er bra for diabetes 2, kan forebygge kreft, hjelper mot eksem og hudsykdommer, renser kroppen for giftsoffer, bedrer ford\u00f8yelsen, hjelper mot depresjon, forlenger livet og gir friskere og mer intelligente barn ved amming.<\/li>\n
        2. I en e-post fra legemiddelverket forteller en seniorr\u00e5dgiver f\u00f8lgende:\u00a0\u201dDet er i henhold til legemiddelloven \u00a7 20 ikke tillatt \u00e5 markedsf\u00f8re et produkt som ikke er legemiddel med p\u00e5stander om medisinsk effekt (forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter m.v.). Linkene du viser til (sjokosjokk.no, mereliv.com, sjokoladenmin.no, helsesjokolade.net, energisjokolade.com, baakvaag.net) inneholder p\u00e5stander som er direkte relatert til sykdom, for eksempel at produktet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og hudsykdommer og reduserer h\u00f8yt blodtrykk. Dette er eksempler p\u00e5 medisinske p\u00e5stander og utsagn (A-p\u00e5stander) som det ikke er tillatt \u00e5 bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsf\u00f8ringstillatelse.\u201d<\/em><\/li>\n
        3. Hvordan kan det v\u00e6re et salgsargument at produktet inneholder lite sukker samtidig som at\u201dsjokolade er mer effektivt enn popul\u00e6re sportsdrikker fordi den forsyner musklene med karbohydrater.\u201d<\/em>\u00a0(sjokosjokk.no)<\/li>\n
        4. Domenenavn som f.eks helsesjokolade.net og helsekakao.no er vel en p\u00e5stand om helseeffekt i seg selv?<\/li>\n
        5. P\u00e5 en rekke nettsider (bl.a. p\u00e5 sjokoladenmin.no) oppgir man anbefalt dose antioksidanter pr. dag. \u2013 Myndighetene i Norge har aldri gitt en slik anbefaling.<\/li>\n
        6. Fra 1. mars 2010 gjelder EUs regler om matvarers p\u00e5st\u00e5tte helseeffekt ogs\u00e5 i Norge. Reglene krever at produsenten kan dokumentere helseeffekten. Dokumentasjonen m\u00e5 godkjennes av EUs vitenskapskomit\u00e9 (EFSA). Hvor er Xocai sin godkjenning? Hvorfor markedsf\u00f8res sjokoladen med p\u00e5st\u00e5tt helseeffekt uten godkjenning?<\/li>\n<\/ol>\n

          Dokumentasjon.<\/strong><\/p>\n

          P\u00e5 nettsidene til norske distribut\u00f8rer kan man finne en mengde lenker som mer eller mindre uttalt skal dokumentere hvor bra sjokoladen er, eller hvor mye bedre sjokoladen er i forhold til andre sjokolader. Problemene med denne \u201ddokumentasjonen\u201d er bl.a:<\/p>\n

            \n
          1. Det vises til generell forskning p\u00e5 sjokolade. Bl.a. fra forskning.no. Det vises ikke til noen uavhengig forskning p\u00e5 helseeffekten av Xocai, og hvor mye bedre en evt. m\u00e5tte v\u00e6re annen sjokolade.<\/li>\n
          2. P\u00e5 foresp\u00f8rsel og i kommentarfeltet i denne saken er det fremlagt mye \u201ddokumentasjon\u201d. Problemet med denne er at det utelukkende er hentet fra MXi eget markedsf\u00f8ringsmateriell eller fra Steve Warren som p\u00e5 ingen m\u00e5te kan sies \u00e5 v\u00e6re en uavhengig kilde da han er Medical Advisor for MXI Corp.<\/li>\n
          3. Mange nettsider (bl.a sjokolade4you.no) benytter brukerhistorier i sin markedsf\u00f8ring. Slik markedsf\u00f8ring er bevist sv\u00e6rt effektiv. Problemet er at historiene leder kunden til \u00e5 tro at produktet har p\u00e5vist helseeffekt. Om man skulle tro p\u00e5 alle brukerhistorier som fantes s\u00e5 ville alle religioner v\u00e6re sanne, vi ville vert omgitt av UFO\u2019er etc. Det er opplagt ikke riktig, nettopp fordi brukerhistorier er en subjektiv opplevelse som i de fleste tilfeller ikke kan kontrolleres. For \u00e5 kunne dokumentere \u00e5rsak \u2013 virkning m\u00e5 vitenskaplige studier gj\u00f8res der alle variabler tas h\u00f8yde for. Bruk av brukerhistorier er typisk for produkter \/ konsepter der det\u00a0ikke\u00a0finnes vitenskaplige bevis.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

            Denne artikkelen er ikke skrevet av meg, men republisert som en reaksjon p\u00e5 at Sjokoservice Norge truet artikkelforfatteren til \u00e5 fjerne teksten fra sin blogg.\u00a0Les bakgrunnshistorien her.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-481","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-div"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/481","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=481"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/481\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=481"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=481"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/antarctica.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=481"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}